Vi forklarer debatten om svindyre bøtesatser

For kort tid siden ble endringen på samtlige trafikkforseelser økt med 30%. Endringen kom brått på mange, blant annet Utrykningspolitiet. Før innføringen ble forslaget møtt med kritikk fra flere parter. Dette ble et tema på NRKs Debatten 14.februar. Hva skjer med de nye bøtesatsene?

Den 1.februar i år økte bøtesatsene på ulovlig mobilbruk fra 7450 kr til 9700 kr. For høy fart, ble satsene ved høyere enn tillatt fart i 60-, 70- og 90 sone, også økt med 30%. I tillegg har satsene økt for en rekke andre forhold.

Forslaget om å øke satsene ble sendt ut på høring 8.november i fjor. Her følger litt av begrunnelsen for økningen:

Noen for, flest imot

Den 20.desember avsluttes høringsrunden, og her er det 20 stykker som har levert inn høringssvar. Her kommer det frem at Politidirektoratet på lik linje med Utrykningspolitiet og Oslo politidistrikt, er imot forslaget om å heve bøtene. De mener det ikke er tilstrekkelig grunnlag for straffeskjerpingen.

Advokatforeningen mener at det å øke bøtene fra et allerede høyt nivå, til et enda høyere nivå, er noe som etter deres skjønn, har «liten preventiv effekt». De mener en slik økning heller vil fremstå urimelig og uforholdsmessig. Til og med Trygg Trafikk var bekymret for at «befolkningen vil oppleve et slikt nivå som urimelig» og stilte seg imot økningen på 30%.

I høringsrunden var det allikevel flere parter som var positive til økningen. Blant annet var Sykkelforbundet og Oslo kommune for økningen. Oslo kommune anbefalte blant annet økningen for å opprettholde bøtenesstrafferettslige effekt.

Kom brått på Utrykningspolitiet

Til tross for at mange stilte seg kritiske til forskriftsendringen, ble de nye satsene allikevel kunngjort i forskrift 27.januar, og innført fire dager senere, den 1.februar. Dette kom brått på Utrykningspolitiet som ikke hadde fått oppdatert systemene sine. Dette førte til at UP skrev ut bøter på gammel sats til lenge etter innføringen.

I en kommentar til Aftenposten uttalte sjef for Utrykningspolitiet, Knut Smedsrud, at; «Vi fikk ikke meddelt den før 1. februar. Derfor har vi ikke klart å komme i gang med de nye satsene. IT-systemene våre er ikke oppdaterte». Å få gammel bøtesats, ble noe som kom sjåførene til gode.

Hva mener vi om dette?

Som Norges eneste trafikksikkerhetsorganisasjon for ungdom, har vi i Ung i trafikken et behov for å balansere hensynet mellom bøtenes preventive funksjon og ungdommenes økonomiske evne. Ungdom er ofte i en situasjon i livet hvor økonomien kan være trang. Mange studenter, lærlinger og ungdom generelt, mener vi ikke har de samme økonomiske forutsetningene som de flestevoksne med stabil inntekt har.

Den nye endringen medfører ikke endring i prikkbelastning, og man får fortsatt dobbel prikkbelastning i prøveperioden som gjelder de to første årene etter man har fått lappen. Vi mener prikkbelastning er et likeså viktig virkemiddel som høye bøter, fordi mange unge syntes det er verre å miste lappen enn å få bot. I tillegg viserTransportøkonomisk institutt sine analyserav prikkregisteret, viser at førere som har pådratt seg så mange prikker at de risikerer inndragning av førerkortet ved neste overtredelse, reduserer sin risiko for nye prikker. Prikkbelastningen er derfor noe vi har troen på.

Generelt mener vi det er viktigere å bygge gode sjåfører gjennom holdningsarbeid, informasjon og kunnskap, enn gjennom høye bøter. Det er summen av virkemidler som skaper trygge trafikale forhold. Vi har mer tro på økt kontrollvirksomhet fra politiet, holdningsarbeid, forebygging og informasjon.

De nye bøtesatsene er innført, og økningen har kommet. Selv om det nå er blitt dyrt å gjøre feil i trafikken, er det fortsatt gratis å følge trafikkreglene. Det er det beste for trafikksikkerheten.